Gjerningsmannen ble domfelt, og idømt tvungen psykisk helsevern.
Så langt, så godt. Det ser ut til at politiet har gjennomført en god etterforskning i en vanskelig sak, har fremført gode bevis i retten og har fått medhold.
Men tvungent psykisk helsevern som straff i en såpass grov drapssak?
http://www.an.no/nyheter/article4285629.ece
I denne artikkelen sies det like ut at gjerningsmannen i en lignende sak kan regne med å være ut etter 3 år. Da er det noe som skurrer KRAFTIG i den jevne nordmanns ører, dette strir mot vår rettsbevissthet!
Når vi holder det sammen med det faktum at pistolklubben FREMDELES ikke har kvittet seg med denne mannen som medlem, og ikke er opptatt av saken i det hele tatt på sine hjemmesider, på tross av at mannen bevisst har forsøkt å rette mordanklagen mot sine klubbkamerater i retten, da skurrer det enda mer.
Og når vi til sist sammenholder disse tingene med et tredje faktum, at man i Norge mener at utholdt straff SKAL føre til total rehabilitering i samfunnet, og at man skal ha tilbake alle borgerlige fri- og rettigheter etter utholdt straff, risikerer vi da at klubben tar ham inn som medlem om 3 korte år, og bidrar til at han igjen får våpen? Eller risikerer vi at han fortsatt ER medlem om tre år, slik at det ikke en gang er nødvendig å søke?
I så fall vil jeg si at rettsikkerheten kommer i fare, dersom et grovt rasistisk drap skal belønnes med at gjerningsmannen kan fortsette å bygge opp sitt våpenlager, og kan fortsette å trene praktisk skyting,
(som for de uinnvidde nærmest vil så å trene på slike situasjoner som det gjerningsmannen faktisk begikk på Heimdal!),
ja da ligger dette snublende nær at samfunnet og klubben i fellesskap premierer mannen for ugjerningen med et 3 års behagelig ferieopphold med gratis kost og losji!
Dette KAN ikke bli stående! Her må taes grep, og vil ikke klubben selv rydde opp, bør samfunnet gjøre det ved å oppløse hele klubben. Så er vi i det minste noenlunde sikre på at gjerningsmannen ikke har meningsfeller i klubben med fri tilgang til våpen i byen, for det begynner unektelig å bli inntrykket som fester seg.
