Lokalt debatteres det pro et contra en museumsjernbane, Thamshavnbanen.
Det dreier seg om et elektrisk tog, og når man benytter loket til den gamle passasjertrafikken, glir toget stille og tilsynelatende ufarlig fram gjennom landskapet.
Men dette er tunge saker, og risikoen for andre veifarende skal slett ikke undervurderes.
Toget veier opp i mot 30 tonn. Det beveger seg med en fart opp mot 30 km/t, observert hastighet ved ubevoktede planoverganger ser ut til å ha blitt satt en del ned i sommer, etter kritikk i etterkant av en påkjørsel, hvor toget kjørte på en bil.
Det ble betydlige skader på bilen, og kondemnering, selv om man traff helt i akterkant av bilen.
Mange vil kanskje bli forundret over skadepotensialet, men det kan vises med enkle fysiske betraktninger.
Et slikt tog i 20 km/t har samme bevegelsesenergi som en vanlig personbil som kjører i over 115 km/t!
Å bli påkjørt av toget er faktisk verre enn å bli rammet av en vanlig personbil som kjører i over 115 km/t, det viser følgende argument.
I selve sammenstøtet er det enda verre: massefarten, det man tidligere litt upresist kalte bevegelsesmomentet i gamle dager, ligger over 5,7 ganger høyere for toget, enn for en bil som kjører 115 km/t!
For at en bil skal oppnå samme massefart, må den kjøre bortimot 655 km/t!
Sammenligningen halter nok noe, fordi en bil ikke klarer å tilføye en annen bil like store skader som toget, i og med at bilen selv knuses mye lettere enn lokomotvet. I samenstøt mellom bil og tog, er bilen taperen, mellom bil og bil fordeles skadene.
Bevegelsesenergien representerer potensiell ødeleggelseskraft, i selve sammenstøtet er det massefarten som representerer evnen til å velte, knuse og ødelegge ting.
Som man ser har et slikt tog, selv nesten i spaserfart en kollosal ødeleggelseskraft.
Dersom man får en kollisjon med treff midt på en tankbil feks, vil det være mer enn nok ødeleggelseskraft til å starte en solid brann.
En vil kunne få en nesten eksplosiv brann, som vil oversprøyte og oppsluke lokomotivet i løpet av kort tid, og temmelig fort sette fyr i resten av togsettet, med tilhørende trussel mot bygninger som ligger rett ved banen.
Det er innlysende at man bør ha et skjerpet sikkerhetsregime, ikke bare av hensyn til andre veifarende, som utsettes for en unødig og stor sikkerhetsrisiko, men også av hensyn til selve toget.
I vårt dalføre er det snakk om jernbanemateriell av stor historisk verdi, utstyr med betydning for krigshistorien vår, som burde taes vare på og bevares for all fremtid så godt det lar seg gjøre, i stedet for å slites ned og risikere å bli ødelagt og borte for all fremtid ved å settes i trafikk.
